Hovedmaterialer
Krafttårn er stålrammekonstruksjoner laget av formet stål, og tilbyr fordeler som høy styrke og enkel produksjon. De fleste krafttårnene, både innenlands og internasjonalt, er laget av varmt-valset likesidet vinkelstål, forbundet med bolter for å danne en romfagverksstruktur. De viktigste materialene som brukes i produksjon av krafttårn inkluderer likesidet vinkelstål, stålrør og komposittmaterialer. Stålrørskrafttårn har bedre aerodynamisk ytelse, og deres-mekaniske tverrsnittsegenskaper og last-bærekapasitet er overlegne i forhold til vinklet stålkrafttårn, men deres produksjonsprosess er mer kompleks, noe som resulterer i høyere kostnader. Komposittkrafttårn er videre delt inn i tre typer: kompositttårnkropp (med belegg av fluorkarbonmaling), komposittkryssarm (med paraply-skjørt på overflaten av komposittmaterialer), og de som er laget utelukkende av komposittmaterialer.
Grunnleggende struktur
Krafttårn består hovedsakelig av tre deler: tårnhodet, tårnkroppen og tårnbenene. Hvis det er et krafttårn med skjæring, inkluderer det også ledninger. For krafttårn med ledere arrangert i et trekantet mønster, kalles delen over den nedre tverrarmen tårnhodet; for krafttårn med ledere plassert horisontalt, kalles delen over den horisontale åpningen tårnhodet. For beger-formede og katte-hode-formede tårnhoder kalles seksjonen fra den horisontale åpningen til tverrarmen tårnhalsen, og de to sidene kalles buede armer. Den første delen av rammen på toppen av fundamentet kalles tårnbenet. Fagverkskonstruksjonen, unntatt tårnhodet og bena, kalles tårnkroppen. Den underjordiske delen av tårnet, unntatt jordingsanordningen, kalles samlet tårnfundamentet. Dens funksjon er å støtte tårnet, bære tårnbelastningen og overføre den til bakken.
Medlemmene i de fire hjørnene av hovedfagverket til krafttårnet kalles hovedmedlemmer. For å sikre at tårnets form forblir uendret og for å forbedre stabiliteten til elementene og dreiemomentet i tilfelle wirebrudd, brukes diagonale elementer for å koble sammen hovedelementene på hvert plan. Noen tårn har også horisontale skillevegger i visse deler av hovedelementene. For å redusere slankhetsforholdet til elementene, har noen krafttårn også hjelpeelementer på skilleveggene eller diagonale elementer.
Forbindelsen mellom diagonalelementet og hovedelementet, eller forbindelsen av diagonalelementene, kalles en node. Skjæringspunktet mellom medlemmets senterlinje ved noden kalles sentrum. Delen mellom to tilstøtende noder kalles inter-noden. Avstanden mellom sentrene til to noder kalles nodelengden. Den horisontale avstanden mellom senteraksene til to tilstøtende tårnben kalles tårnrotåpningen.